Både høringsnotatet som ligger til grunn for økt kvotetak og Per Sandbergs vedtak slår fast at økning av kvotetapet fører til at lokalsamfunn vil tape kvotegrunnlag.
I høringsnotatet daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker sendte ut høsten 2015 fremgår følgende, under kapittelet «Lokale og regionale konsekvenser»:
«I tillegg til at høyere kvotetak kan ha konsekvenser for tallet på fartøy og fiskere, vil følgene av at færre fartøy kan fiske same menge kunne få konsekvenser for landindustrien. Færre fartøy kan bety færre landinger»
En naturlig utvikling
Videre fremgår det at «Hevet kvotetak vil kunne virke inn på den geografiske spredningen av fiskefartøy, ved at færre fartøy vil kunne føre til fiskerivirksomhet faller bort på enkelte steder og øker andre steder. Dersom man også endrer fylkesbindingen i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62⁰ N, vil det også i dette fisket kunne føre til endringer mellom fylkene og ikke bare internt i fylket».
Og «Som nevnt kan strukturkvoteordningen endre den geografiske fordelingen av fartøy, og høyere kvotetak kan forsterke denne virkningen. For noen landanlegg kan dette føre til at fartøy som tidligere har levert fisk til anlegget, går ut av fisket. Totalkvotene er de samme, med og uten strukturkvoteordninger. Landindustrien har anledning til å slå seg sammen, på tvers av produksjonsmetoder og regioner. En samfunnsutvikling mot større enheter der man legger vekt på å bruke arbeidsinnsats og kapital der det kaster mest av seg, er en naturlig utvikling i samfunnet i dag, og gjelder både i flåteleddet og i landindustrien.»
Må få tilpasse seg
I pressemeldingen Per Sandberg sendte ut i forrige uke fremkommer det samme resonnementet.
- En heving av kvotetaket vil kunne føre til en endring i den relative kvotefordelingen mellom kommuner, det vil si at det kan bli færre fartøy i noen områder og flere i andre. Jeg mener likevel det er riktig at næringsaktørene får mulighet til å tilpasse seg slik de selv finner det best, sier fiskeriministeren.
Mer om temaet i papiravisa