- En mulig omlegging av kvoteåret etter islandsk modell er ett av flere tiltak som kan gi mindre sesongmessige svingninger enn i dag, og dermed en jevnere tilførsel av råstoff til industrien. Dette er helt sentralt for å få økt lønnsomhet, sier Berg-Hansen til Kyst og Fjord.

Lørdag er det nøyaktig ett år siden fiskeriministeren sendte 21 spørsmål om landingsmønsteret i torskefiskeriene til en rekke fiskeriorganisasjoner, fylkeskommuner og statlige etater. Flere av spørsmålene tok for seg hypotetiske konsekvenser av å starte kvoteåret 1. mai eller 1. september, men også kvotebank, periodisering og bifangst ligger inne i spørsmålsstillingene. Svarfrist ble satt til 10. september, men så langt har det ikke kommet noen konkret oppfølging fra departementet.

Berg-Hansen trekker fram at hun er den første fiskeriminister som faktisk har satt seg fore å granske denne problemstillinga.

– Det har vært snakket om dette i mange år, men ingen har gjort noe for å finne ut om et slikt tiltak treffer der det skal. Jeg har satt ned et arbeid for å finne svar.

- Det vi kan si, er at det både er en oppside og en nedside ved en slik omlegging, etter hvor på kysten du er. Dernest er det viktig å minne om at vi ikke er alene om å bestemme dette, vi forvalter torsken sammen med russerne og er avhengig av et samarbeid med russiske myndigheter dersom dette skal endres. Derimot kan vi helt alene bestemme bifangstordninger. Og her kommer vi til å satse videre.