For den som fortsatt lurer på om det går an å tjene penger på fiskeavfall, er svaret ubetinget ja. Etter en forsiktig oppstart i 2012, gikk maskinene for fullt i fjor, og første hele driftsår endte med 1,2 millioner i pluss. 27 millioner i omsetning, 25 ansatte og 6000 tonn råstoff er de viktigste tallene.
85-90 prosent av råstoffet kommer fra Båtsfjord. I tillegg kommer noe fra Berlevåg, forteller Jón Páll Salvarsson.
Icegroup
Bak Embla står søsterselskapet Askur i Kvalsund, som gjør nøyaktig det samme som Embla, og bak der igjen står det islandske eksportselskapet Icegroup. På Island finnes flere slike fabrikker, ingen av dem eid av Icegroup for øvrig, og i Norge har vi for eksempel Siglar Lofoten i Svolvær, som startet opp i 2011. Disse bedriftene kjøper restene fra annen fiskeindustri, spesielt fra filetfabrikkene, prekeverer råstoffet, legger det på rister og kjører det igjennom gigantiske tørkemaskiner.
Både i Svolvær og Båtsfjord har det vært debatt rundt luktproblematikken. Noen mener det bare må være litt «pengelukt» i et skikkelig fiskevær, andre mener lukta er så kraftig at det ødelegger for naboene. I Båtsfjord har Embla investert i et ozon-anlegg, som skal fjerne lukta fra alt som går ut av fabrikken. Men debatten går fortsatt.
Spår økning
Det er lenge til alle biprodukter fra fiskeindustrien i Øst-Finnmark er fullt utnyttet, og Jón ser for seg at dette er noe som kommer til å øke de neste årene. I år når de trolig 6000 tonn, 20 prosent opp fra i fjor. Drifta i det tidligere nedlagte fiskebruket krever et jevnt sig av proteiner, og det hender at hoder, ryggbein og annet råstoff går imellom de to søsterbedriftene i Øst- og Vest-Finnmark. Likeså hender det at Embla henter råstoff fra Mehamn, for å fylle gapet.