- Fjernovervåking er en bra måte å løse oppgavene på. Nå står strekninga Ålesund – Kristiansund for tur, hvor vi starter mot slutten av året, sier Arve Dimmen, direktør for Kystverkets navigasjonsteknologi og maritime tjenester.
- Vi har hatt litt tekniske innkjøringsproblemer, men stort sett sitter vi med bare gode erfaringer. Dette er måten å gjøre det på, sier Dimmen til Kyst og Fjord.
Styres fra Brevik
Kystverket har fem sjøtrafikksentraler fra Horten til Vardø, og tidligere var operatørene avhengig av å befinne seg i nærheten av strekningene som skulle overvåkes. Det trenger de ikke lenger.
- Det er uansett lite du får sett ut av vinduet. Nå er det radarer, AIS og kameraer som gir den nødvendige informasjonen til trafikklederne, sier Dimmen. Det er sjøtrafikksentralen i Brevik ved Porsgrunn som overvåker farvannet mellom Florø og Måløy. Avstanden fra Brevik er omtrent 600 kilometer. Men her utgjør ikke avstanden noen hindring.
Hvem som senere i år skal få ansvaret for strekninga Ålesund – Kristiansund, er ennå ikke avgjort.
- Det avhenger litt av tilgjengelig personell og øvrige arbeidsoppgaver. Det jobbes med prosessen, sier Dimmen, som har til sammen rundt 70 operatører på lønningslista.
Økt risiko i Kinn
Det var sommeren 2021 at Kystverket begynte å fjernovervåke trafikken i Kinn, et område som fram til da ikke hadde hatt maritim trafikkovervåking.
– Analyser viste en forhøyet risiko på strekningen på grunn av økt trafikktetthet og trange passasjer, forteller Dimmen. Nye radarer, VHF kommunikasjon og kameraer måtte settes opp. Så var de klare.
Det naturlige skulle kanskje være å gi ansvaret til trafikksentralen «i nabolaget», på Fedje utenfor Mongstad, 200 kilometer lenger sør. Men slik ble det ikke.
- Vi valgte Brevik, ut fra flere kriterier. Og det fungerer kjempefint.
Må reise over for å se
5-6 radarer, AIS og noen kameraer langs leia utgjør operatørenes nye øyne. Men det er ikke slik at absolutt alt kan skje digitalt.
For operatørene i Brevik er det blitt viktig å ta jevnlige turer over fjellet for å hilse på, ta de trange passasjene sør for Stad i eget øyesyn og bli kjent med de lokale samarbeidspartnerne. God lokalkunnskap er viktig.
- Dette er en av de store forskjellene – vi må legge mer arbeid i å ha god kontakt med aktørene i området, sier Dimmen til Kyst og Fjord.
Nylig fant en slik tur sted, der fire operatører gjennomførte et tett reiseprogram gjennom Kinn. De reiste med hurtigbåten «Fjordglytt» til Svanøy i munningen av Førdefjorden, og en tur med bilferja «Hornelen», som går i rute mellom Måløy, Husevåg og Oldeide. Blant annet. Så ble det møter med Florø hamn og Fjord Base, som er en stor forsyningsbase for petroleumsindustrien. Dessuten møtte de Kystverkets egne loser med base i Florø.
Trange farvann
- Dette er trange farvann som krever god logistikk, fastslår en av de fire gjestene, trafikkleder Robert Isaksen, og fortsetter:
- Vi får stadfestet hvor viktig det er at fartøyene får god informasjon i rett tid, så det ikke oppstår uønskede situasjoner. Vi kan gi råd om lavere fart og alternative ruter når trafikken er ekstra tett. Og vi må sørge for at forbudet mot at fartøy over 120 meter ikke kan møtes nord for Nærøysundet og sør for Drogjeskjærsflua overholdes.
Med ny kunnskap om de lokale forholdene kunne de dra tilbake til jobben på Østlandet, der de enda bedre kunne formidle informasjon, organisere trafikken og drive navigasjonsstøtte for de som skal navigere gjennom sjøområdet Kinn.
- Kinn er et stort område, og geografisk utfordrende for både radio og radar på grunn av de mange og høye fjellene. Å ha opplevd det selv fra en båt er nyttig, og gir trafikklederne en dypere forståelse for hvordan de bør lese trafikkbildet, sier Isaksen.
Kinn VTS:
• Sjøtrafikksentral-tjenesten Kinn VTS (Sjøtrafikksentraltjenesten) dekker primært indre lei, men strekker seg helt ut til grunnlinja fra Kråkenes i nord og sørover langs grunnlinja til sørvest av Kinn.
• I 2023 var det rundt 23 000 skipsbevegelser her, noe som er betraktelig mer enn den trafikken de samme operatørene overvåker for Brevik VTS.