Erik Jenssen

erik@kystogfjord.no

Kystfiskekvoten blir ofte kalt «samekvota», fordi den er en oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling fra 2012 om urfolksrettigheter knyttet til fiske. Til tross for sitt tilnavn har rettigheten til denne ekstrakvota ingenting med etnisitet å gjøre.

Ordningen omfatter i dag fiskere som er bosatt i Finnmark, Nord-Troms, samt i kommuner som omfattes av det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger for næringsutvikling.

Godt grunnlag

Ved å være bosatt i de tilgodesette områdene vil en sjarkfisker som deltar i åpen gruppe inneværende år få et garantert tillegg på 16 tonn torsk, samt mulighet til å fiske ytterligere 5 tonn som maksimalkvote. I tillegg ble det rett etter påske gitt et maksimalkvotetillegg på ytterligere 5 tonn. Dette kommer i tillegg til den vanlige åpen gruppe-kvota på 18 tonn.

Det blir til sammen 44 tonn torsk, noe som ikke er langt unna de 55 tonn torsk en sjark med rettighet i det lukkede torskefisket har lov å fiske.

Kontroversiell

Å utjevne forskjellen mellom åpen og lukket gruppe er også noe av hensikten med ordningen, som dypest sett bunner i urfolksretten til å kunne hente sitt levebrød av den naturressursen man bor ved.

Ordningen er like fullt omdiskutert, med stort engasjement både fra dem som ønsker den avviklet og som ønsker den utviklet. Ordningen skjærer som en kniv gjennom flere distrikter hvor det ikke er like opplagt hvorfor den ene bygda får, og den andre ikke. Ofte foregår fiskeriene på de samme feltene, og ikke sjelden utøver den tilgodesette fiskeren fremmedfiske i områder utenfor sin egen geografi.

Les hele saken her.