Tiden det tar før fisken bløgges er viktigere enn hvilken bløggemetode som velges, skriver Nofima i en pressemelding.

Dette er noe av konklusjonene til forskere hos Nofima som har gjort forsøk med bløggemetoder og virkningen av tiden fra fisken fanges og til den bløgges.

Bløgging

Ettsnittsmetoden: Åren fra hjerte til gjeller kuttes, men ikke de to årene fra gjellene.

Tosnittsmetoden: Begge årene fra gjellene kuttes, men ikke åre fra hjerte til gjeller.

Strupekutt (trålerbløgging): Kutt gjennom kverken, helt ned på begge sider.

Gjellekutt: Kutt av alle gjellebuene på ene siden.

Sløying:

Direktesløy med hodet på: Sløying av ubløgget fisk, uten at hodet kappes av.

Direktesløyd uten hodet på: Sløying av ubløgget fisk og hodekapping i en operasjon.

Ubløgget og usløyd (kontrollfisk): Rund fisk lå ubløgget i is ca 20 timer før den ble sløyet og vasket.

Ble vurdert sensorisk

Sensorisk vurdering, der trente smaksdommere vurderer hel fisk og loins, viser at den største forskjellen opptrer mellom umiddelbar bløgging og når fisken bløgges etter 30 minutter. Vurderingen som ble foretatt viste en markant nedgang i utblødningen når det gikk tid før fisken var bløgget.

I tillegg til den sensoriske vurderingen ble det gjort en teknisk måling av fisken for å bekrefte det man kunne se med det blotte øyet. Målingen gir ikke eksakt estimat av blodmengde, men er godt egnet til å rangere ulike prøver med tanke på blodinnhold.

- For ferdige loins økte blodindeksen jevnt etter hvor lang tid det tok før fisken ble bløgget, og bekreftet dermed de sensoriske dommernes vurdering. Denne målemetoden hadde naturlig nok en topp i indeksen for råstoff som ikke ble bløgget, forteller seniorforsker Leif Akse til Nofimas nettsider.