Av Inge Bjørn Hansen
ibh@kystogfjord.no
Det kan høres litt ut, men det er ikke småtterier det er snakk om hvis man ser det på litt sikt. Varanger Kraft har i samarbeid med Sintef og et EU-prosjekt kalt Haeolus kommet så langt at man allerede til neste år skal sette i gang en småskala prøveproduksjon av hydrogen i Berlevåg. Småskala i denne verdenen er likevel ifølge prosjektleder Federico Zenith i Sintef Digital Matematikk og Kybernetikk verdens største hydrogenfabrikk hvor man henter kraften fra et vindparkanlegg.
For det er her det hele starter. Ifølge Varanger Krafts administrerende direktør Terje Skansen, er det nettopp Berlevågs beliggenhet som har gjort at man har satt i gang dette prosjektet. Et fiskevær langt fra de kommersielle store kraftlinjene med vindkraftproduksjon som må brukes til et eller annet, er perfekt.
Innesperret
Varanger Kraft har konsesjon på utbygging av 200 MW vindkraft. Foreløpig er 45 MW bygget ut og nye 50 MW vedtatt.
– Skal vi bygge ut de resterende 105 MW, er vi avhengig av enten eksport via nytt 420 kV nett til Skaidi, eller for eksempel elektrolyse og hydrogenproduksjon, sier Terje Skansen.
Skal det inn på det norske strømnettet, må det strekkes nesten 200 kilometer langt høyspentnett fra Skaidi nord for Alta og fram til Varangerbotn. Det virker det ikke som Statnett er interessert i.
Her ligger altså den direkte årsaken til at Berlevåg kommune og Varanger Kraft ser på mulighetene for hvordan man kan utbytte kraften fra vindparken på Raggovidda. Ordfører Rolf Laupstad i Berlevåg forteller at det er med stor spenning man nå venter på at prosjektet skal settes i gang.
– Det blir produksjonsstart en gang neste år. Allerede i høst kommer de første elementene til anlegget. Hva dette vil medføre for oss i Berlevåg på sikt, er umulig å si. Planen er å prøve ut hydrogen både for små båter, og landbaserte oppdrettsanlegg på sikt. Også arbeidsbåtene til oppdrettsanlegg til sjøs, er høyaktuelle, forteller ordfører Laupstad.
Han er både optimist og tilbakeholdende. Hydrogenprodukjson av overskuddskraft er noe som vil komme. Hvor stort dette kan bli for fiskeværet i havgapet, er det ennå ingen som tør å si noe om. Kommunen har jobbet med denne saken i åtte-ni år i samarbeid med Varanger Kraft. Nå blir det altså en realitet. I alle fall kommer pilotprosjektet.
Også industrien
Hydrogen levert rett om bord på små båter, kanskje også til biler i transportbransjen er første steg på veien. Federico Zenith i Sintef ved Sintef er en av dem som har jobbet mot dette Berlevåg-prosjektet. Han ser dette i en videre sammenheng og med et visst tidsperspektiv. Han er ikke i tvil om at prosjektet i Berlevåg kan være bare starten på en revolusjon innen bruk av overskuddskraft. Han legger også likeså godt inn produksjon av oksygen ut fra Berlevåg.
– Også det er noe både fiskebåtene og transportbransjen etterspør i større og større grad. Her er mulighetene uendelige. Leveranser av kraft fra vindparken er heller ikke noe problem. Ingen andre steder produseres det så mye og billig kraft pr. turbin, sier Zentih.
Han kan også fortelle at det allerede er interesse for prosjektet blant båtkonstruktører. Det er også inngått et samarbeid med fiskebåtprodusenten Selfa om å lage en prototype som kan benytte seg av Hydrogen.
Full fart
Spennende tider i vente for Berlevåg-samfunnet altså. I tillegg til denne prøvesatsningen på hydrogenproduksjon bygges det helt nye og bedre kaianlegg. Lerøy utvider stort, og småbåthavna med rorbuer er på trappene og på det nærmeste ferdig. Det er blitt et nytt bunkersanlegg innerst i havna som kan betjene det dobbelte av det som var tidligere. På dampskipskaia ligger det to svære oljetanker. Også her blir det mulighet for bunkers for de litt større båtene. I tillegg har nymoloen innerst i havna sørget for at «sjødragene i Berlevåg» nå bare er et fordums uttrykk, og ikke en realitet