Det melder laget i sitt høringssvar til Fiskeridirektoratet.

Mye av grunnen til dette opplyser Fiskeridirektoratet selv om da de innledningsvis i forvaltningsplanen uttrykker at «høsting av raudåte vil kunne påvirke ulike deler av økosystemet: selve raudåtebestanden, predatorbestander som beiter på raudåte, og påvirkning i form av bifangst. Bifangst av egg, larver og -yngel av ulike fiskearter vurderes pr. i dag som den største negative påvirkningsfaktoren på økosystemet».

Norges Kystfiskarlag kan dermed naturlig nok ikke støtte et kommersielt fiske etter startfôret til fisk, fugler og marine pattedyr i havet, samt et fiske hvor bifangst av egg, larver og yngel vurderes av som største negative faktor på økosystemet. Selv om Norges Kystfiskarlag har en totalt frarådende holdning til kommersielt fiske etter raudåte ønsker vi gi følgende tilbakemeldinger på forslaget.

Dersom det mot vår formodning blir startet opp et kommersielt fiske etter raudåte må det:

o Gjennomføres prøvetakinger etter hvert hal der prøvene skal analyseres og evalueres av fagpersonell/forskere, før neste hal eventuelt kan settes i gang dersom forskere mener det ikke er til skade for økosystemet og fiskebestander

o Foregå 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Fra grunnlinjen og ut til 12 nm er det vesentlig store mengder egg- og larvedrift (IMR Fisken og havet 3- 2013) som etter vår mening vil ha store negative konsekvenser for rekruttering til framtidig årsklasser for viktige kommersielle fiskeslag.

Forvaltningen anerkjenner også ovennevnte problemstilling ved å vise til at for eksempel kysttorsken kan bli tatt som bifangst i form av egg, larver og yngel, samt den også sårbare bestanden av vanlig uer på dets tidlige livsstadier, ved fiske mellom grunnlinjen og 4 nm.

Kystfiskarlaget støtter ikke avveiingen Fiskeridirektøren har gjort hvor kommersiell drift skal overvinne bærekraftig forvaltning av blant annet kysttorskbestanden, spesielt ikke når det kommer frem at «en analyse av fangstvirksomheten viser at en del av høstingen utenfor grunnlinjene har foregått i området lenger ute enn 4 nm…. og at beltet mellom grunnlinjene og 4 nm synes således ikke å være helt avgjørende for høsting av raudåte i kystsonen».

Kystfiskarlaget deler på ingen måte oppfatningen til Fiskeridirektoratet når det tas til ordet for at forvaltningsplanen er lagt opp etter en føre-var tilnærming for økosystemet. Det er uforståelig at forvaltningen ikke legger opp til et mer forsiktig kommersielt fiske på eksempelvis 5000 tonn, som vurderes etter et år. I vurderingen må det sees nøye på blant annet bifangst av egg og larver. En slik åpning burde være langt mer føre-var enn det forvaltningsplanen åpner for.

Et mindre kvantum vil videre være føre-var i starten ettersom Fiskeridirektoratet selv påpeker i høringsnotatet at prøvetakingssystemet skal nødvendig biologisk kunnskap om fiskeriet, samt bidra til nødvending kunnskap om den reelle fangstsammensetningen i raudåtefisket. For øvrig har Norges Kystfiskarlag problemer med å se grunnlaget for en så drastisk kvantumsøkning da dagens forskningskvote ikke er fullt utnyttet. Samtidig er det etter hva vi er kjent med ikke et større marked for helsekostprodukter utover det som er tatt opp av firmaet Calanus AS.

Kystfiskarlaget etterspør en avklaring på hvilke fartøy, med hvilken nasjonalitet, som skal utnytte den kommersielle kvoten, ettersom det etter vår, og direktoratets egen vurdering, ikke har flåtekapasitet (eller marked) til å ta opp 165 000 tonn raudåte for norske fartøy. Dersom det er slik at forvaltningen ønsker legge press på deltakerloven (for eksempel aktivitetskravet) ved å tillate «andre søkere enn de tradisjonelle aktørene i norsk fiskerinæring, som kan være aktuelle til å få tildelt tillatelse» er dette uaktuelt fra Norges Kystfiskarlag sitt ståsted. Dersom hensikten med et raudåtefiske i kommersiell skala har som intensjon og brukes til fiskefor i oppdrettsindustrien mener Norges Kystfiskarlag at forslaget blir desto mer graverende.