Enkelte røster ønsker systemet bort der agnforyningen har enerett på agnomsetting. Men for nordnorske fiskere har agnmonopolet sørget for at fiskerinæringen ikke har klappet sammen for lengst.

Administrerende direktør Jan Magne Flaat liker ikke ordet monopol, og mener enerett på agnomsetning i de tre nordligste fylkene er mer dekkende. Uansett benevnelse, er det ingen som kommer utenom at etableringen av Fiskernes Agnforsyning er en av de viktigste hendelsene for utviklingen av norsk fiskerinæring ved siden av opprettelsen av Norges Råfisklag.

Etablert under krigen

Fiskernes Agnforsyning ble etablert på Sortland i 1941, to år etter at agnloven ble besluttet i Stortinget. Selv om krigen hadde satt sitt preg på det meste i landet i forkant, var agnsituasjonen for nordnorske fiskere så viktig at lederen av Handelsdepartementet Sigurd Johansen – som ble innsatt som fagansatt statsråd i Quisling-regjeringen, sørget for at lovendringen fra 1939, ble gjennomført. Krig eller ikke krig. Og det sørget for at de nordnorske fiskerne endelig kunne få en mer forutsigbar hverdag, etter og måtte kjempe i årevis for å få agn på kroken. Ikke minst til en pris som gjorde det forsvarlig å drifte med line – uten at man var fattigere da sesongen ble avsluttet enn da man gikk i gang.

Feires neste år

Selv om det er en stor begivenhet å bli 75 år, avventer Fiskernes Agnforsyning til kommende årsmøte med å feire. Denne uken blir det stort sett bare et kakestykke og en ekstra kopp kaffe. Neste år blir det til gjengjeld litt mer sus, med egen bokutgivelse ført i pennen av Gunnar Grytås som tar for seg agnforsyningens historie – fra oppløpet der fiskerne måtte kjempe for agnet til dagens situasjon der agnforsyningen fortsatt spiller en nøkkelrolle og sørger for fiskeriene glir glatt. Og for dem som tror at agnforsyningen er i ferd med å utspille sin rolle, så er det bare å sjekke leveransetallene. I år vil de nemlig forsyne fiskerinæringen med nærmere 12.000 tonn agn. Det blir rekordår i alle sammenhenger. Dermed er agnforsyningen aktuell som aldri før.

LES MER I PAPIRAVISA