Det skjedde ved Stad, da forskerne fra Havforskningsinstituttet, fiskebåten «Vestbris» og Fiskeridirektoratets «Fjordgyn» klarte å fange og overføre én 220-kilos makrellstørje fra not til en egenutviklet transportmerd, som de tauet til land.

Det melder Havforskningsinstituttet.

Ser du størja? Den befinner seg i nedre billedkant til høyre. FOTO: SØLVE KVERNØY

Løser kanskje flere utfordringer

– Det er stor stas å endelig lykkes! Vi har lært masse allerede. Nå håper vi å kunne skalere opp eksperimentet med en større fangst i løpet av uken, sier prosjektleder fra Havforskningsinstituttet, Manu Sistiaga.

Å kunne lagre de enorme makrellstørjene levende i merd er en slags hellig gral for fiskeriet. Det gjøres i Middelhavet, men under helt andre forhold.

Gjennom vanlig notfiske er størjene vanskelige å håndtere raskt nok, og kvaliteten forringes fort. I tillegg er det en fordel å kunne sende fisken ut i markedet litt og litt, istedenfor alt på en gang.

Levendelagring kan løse dette. Men det gjenstår fortsatt mange forskningsspørsmål.

Transportmerden som nå er i bruk på Vestølandet er for øvrig utviklet av HI-ingeniør Jostein Saltskår. Prosjektomtalen fra 2020 finner du her: Vil fange makrellstørjer på 250 kilo – og lagre dem levende i merd

Prosjektledere Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet) og Manu Sistiaga (Havforskningsinstituttet) med autoriseringskoden fra ICCAT for den første overføringen. FOTO: HI

Også større fangst kan flyttes

– Nå vet vi at vi kan få til en kontrollert overføring fra not til transportmerd, og vi har dokumentert at størja har det bra i transportmerden, selv etter to døgns tauing til land, sier Sistiaga.

– Merden danner et stort og dypt basseng. Vi er trygge på at vi fint kan ha 50–100 fisker oppi, sier han.

Vel inne ved land kunne forskerne inspisere merden, fisken og avlive den kontrollert ved hjelp av strøm (et annet, relatert HI-prosjekt).

Utløser nye spørsmål

Deretter tok forskere fra Nofima og HI ut en rekke prøver for å finne ut mer om kvaliteten på kjøttet. Fisken ble levert til mottak hos Domstein Fish på Måløy og skal sendes til Oslo for å teste ut markedet.

– På sikt må vi også se på hvor lenge makrellstørja kan stå i merd, hvor mye fôr den trenger og hvilke temperaturer den tåler. Men først må vi forbedre fangst og overføring, sier Manu Sistiaga.

Roser samarbeidet med direktoratet

Forskeren roser årets samarbeid med fiskerne og Fiskeridirektoratet.

I tillegg til å stille med båt og mannskap, står direktoratet for koordinering av prosjektet og kontakten med ICCAT – kommisjonen som forvalter makrellstørje i Atlanterhavet. Det er strenge krav og mye rapportering knyttet til arten.

– ICCAT har strenge krav til fangst og rapportering av makrellstørje med not. Regelverket er tilpasset fiskeriene i Middelhavet, hvor forholdene er svært annerledes. Der bruker de dykkere i stor grad, noe vi ikke har muligheter for i Norge, sier Hermann Pettersen, prosjektleder i Fiskeridirektoratet.

Prosjektledere Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet) og Manu Sistiaga (Havforskningsinstituttet) med autoriseringskoden fra ICCAT for den første overføringen.

– Må lage nye metoder tilpasset Norge

Pettersen mener vi må tenke annerledes i Norge, samtidig som vi lager et fiskeri som er bærekraftig, kontrollerbart og godtatt av de andre medlemslandene i ICCAT.

– Prosjektet viser viktigheten av godt samarbeid mellom forvaltning, næring og forskning. I år var vi heldige som fikk leie «Vestbris», med et erfarent mannskap med god kompetanse på størje og låssetting. Vi vil berømme dem og resten av teamet her. Dette er en stor jobb, og vi har bare fyrt av startskuddet, sier Pettersen i Fiskeridirektoratet.

De gjenstående dagene av toktet foregår ved Byrknes og Fedje, hvor de har stående en mer permanent lagringsmerd hos anlegget til Viking Delights. Målet er å fange flere størjer og få overført dem til denne.

Snurr film

Transportmerden for makrellstørje, som er utviklet av HI-ingeniør Jostein Saltskår, kan bli et vanlig syn på kysten.