Det melder Sjøfartsdirektoratet.
– Begroing på skrog er en viktig introduksjonsvei for skadelige fremmede arter, i tillegg til at det har flere negative konsekvenser, både miljømessig og økonomisk. Mange skadelige fremmede arter er allerede etablert i norske farvann, og er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, sier underdirektør Henrikke Roald i avdeling for regelverk og avtaler i Sjøfartsdirektoratet.
Må ha systemer
Sjøfartsdirektoratet har nå utarbeidet forslag til forskrift om hvordan båteierne skal håndtere problemet. Det er sendt på høring med svarfrist 6. juni i år. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. juli neste år.
Forslaget går kort sagt ut på at «Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre, videreutvikle og dokumentere et system for kontroll og håndtering av begroing». Gjennom 11 paragrafer gjøres det i detalj rede for hvordan rederiet skal oppfylle denne setninga, med plan for håndtering, begroingsdagbok, faste inspeksjoner og egeninspeksjoner samt krav ved vasking av skrog i norske farvann.
Det stilles også krav til hvordan vasking av skrog i vann skal foregå for i størst mulig grad å hindre spredning av skadelige fremmede arter. Det er også gitt en åpning for at tilsynsmyndigheten kan pålegge fjerning av begroing i særlige tilfeller.
Også innenriksfart berøres
Formålet med forskriften er å hindre at skadelige fremmede arter kommer til Norge via begroing på skrog, og hindre videre spredning i norske farvann. Forskriften skal gjelde for skip og flyttbare innretninger som er sertifisert for internasjonal fart, og som kommer inn i norske farvann, men også skip som kun er sertifisert for innenriksfart blir berørt, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Miljøproblem
Begroing på skrog har etter hvert blitt et stort miljøproblem, og i Norge har problemet de siste årene blitt særlig synlig gjennom arten havnespy, som har spredd seg langs kysten.