Lønnsomhet, er stikkordet, melder Nofima på sine nettsider.

Fiskebåteierne kan komme i en posisjon hvor de må velge hvilke arter de prioriterer å fiske. For det enkelte fartøyet vil avveiningen mellom å delta i raudåtefisket og andre fiskerier avhenge av den relative lønnsomheten mellom raudåte og andre tilgjengelige fiskerier. Da velger de det som er mest lønnsomt, sier Nofima-forsker Egil Hogrenning.

Han har ledet en studie om det norske fisket etter den lille hoppekrepsen raudåte – som bærer det latinske navnet Calanus finmarchicus.

Kommersielle fisketillatelser

Bestanden av raudåte i norske og internasjonale farvann er enorm. Bare i Norskehavet utgjør den antatte bestanden 33 millioner tonn. Men historisk har det foregått en svært begrenset fiskeaktivitet etter raudåte i Norge. Det er Calanus AS, som produserer kosttilskuddet Zooca, som har drevet forsøksfiske etter arten. Selskapet har også hatt en forsøkstillatelse i fisket på 5.000 tonn

Norske myndigheter ønsker imidlertid at det skal høstes mer av hittil lite benyttede marine arter på et lavere næringskjede-nivå. Nylig ble det derfor delt ut kommersielle fisketillatelser, for å legge til rette for en større utnyttelse av raudåte.

Likevel, tillatelsene har altså til nå vært lite utnyttet. I 2020 var det ingen leveranse av raudåte i Norge. I 2021 og 2022 ble det landet raudåte, men totalkvoten ble langt ifra tatt. Mange fartøy er tildelt fisketillatelse, men de to årene ble det bare landet raudåte av hovedsakelig tre fartøy.

- Vi har studert driftsgrunnlaget til de lisensierte fartøyene, og med bakgrunn i dette diskutert forhold som kan avgjøre om disse fartøyene vil engasjere seg i raudåtefiske, sier Egil Hogrenning.

Utsiktene til profitt er avgjørende

Utsikter til profitt i selve raudåtefiske vil i ifølge rapporten i stor grad være avgjørende for den framtidige fiskeaktiviteten etter raudåte.

I tiden som kommer vil fiskeaktiviteten etter raudåte trolig avhenge av hvilke områder det tillates et fiske, samt hvor mye som kan fiskes i områdene, men også vel så mye om redskapsutviklingen og etterspørselen etter raudåte, sier Egil Hogrenning.

I tillegg kan de lisensierte fartøyenes muligheter for å delta i andre fiskeri være utslagsgivende for aktivitetsnivået.

Fiskesesongen for noen arter sammenfaller i tid med perioden et fiske etter raudåte er antatt å foregå i vår- og sommermånedene. Fiske etter artene makrell og norsk vårgytende sild har en sesongprofil som faller utenom den antatte fiskesesongen for raudåte.

Fra dette perspektivet kan det dermed argumenteres for at fartøy som i hovedsak driver fangst på disse artene i liten grad vil måtte gjøre tilpasninger for å delta i et fiske etter raudåte. Ut fra dette perspektivet vil slike fartøy være bedre rustet for å delta, sier Hogrenning, og legger til:

For slike fartøy kan et raudåtefiske ses på som et supplement til andre fiskeaktiviteter og dermed bidra til en bedre kapasitetsutnyttelse.

Det er mer ifølge forskningsrapporten trolig at fartøy som er involvert i fisket etter eksempelvis sei, hyse, og til dels torsk vil komme i en situasjon der de må gjøre tilpasninger om de skal delta i et fiske etter raudåte.

Disse fartøyene må trolig i høyere grad gjøre betraktninger om det er mulig for dem å kombinere et fiske etter raudåte med de andre artene de fisker på, uten at dette slår negativt ut på lønnsomheten, sier forskeren.

Forskyve, intensivere eller ofre andre fiskeri

Alternativene til tilpasning, synes ifølge forskeren å være å forskyve, intensivere eller ofre andre fiskeri. Men det er ikke nødvendigvis gode alternativer.

«Det er derimot ikke slik at en bedriftsøkonomisk tilpasning med en driftsintensitet som maksimerer fartøyets profitt vil være samfunnsøkonomisk ønskelig; et intenst fiske grunnet dårlig tid i fangstoperasjonen kan være kvalitetsforringende og begrense verdiskapingen fra ressursen. En aktivitet i et fiske etter raudåte kan i så måte påvirke verdiskapingen fra andre ressurser», heter det i rapporten.

En tilsvarende påvirkning kan oppstå om fiske etter andre arter blir ofret til fordel for raudåte, påpeker forskeren.

Fakta om fisket:

I perioden fra 2004 til 2013 var årlige landinger av raudåte i Norge ofte i størrelsesorden omtrent 100 tonn, men enkelte år ble det ikke landet eller landet svært lite raudåte.

Fra 2013 til 2018 økte landingene markant, og i 2018 ble hele 1362 tonn raudåte landet.

I 2019 ble det derimot landet langt mindre raudåte

I 2020 var totalkvoten satt til 254 000 tonn, men ikke en eneste fangst med raudåte ble landet dette året.

Både i 2021 og 2022 ble det landet over 1000 tonn raudåte i Norge.

Raudåte er en kjempestor ressurs som er en viktig matkilde for de fleste fiskeartene i våre havområder. Særlig viktig er den i en tidlig fase av torskens liv og for pelagiske arter. Den fastsatte kvoten utgjør imidlertid ikke mer enn rundt én promille av den antatte bestanden av raudåte på 33 millioner tonn i Norskehavet.

Fakta om forskningen:

«En studie av det norske fisket etter raudåte» er gjort i regi av forskningsprosjektet SFI Harvest.

Prosjektet setter søkelys på ansvarlig høsting og foredling av lite utnyttede arter på lavere trofiske nivå.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.