Vedtak:

Finnmarksmodellen;

Øksnes Venstre er fornøyd med at Finnmarkmodellen og lengdegrensa på 21 meter foreslås videreført. Finnmark modellen skjermer mindre fartøy i konkurransen med større, og skaper derved et mer rettferdig konkurransegrunnlag fartøyene imellom enn det som er tilfelle når små og store fartøy konkurrerer innenfor samme gruppekvote.

Samfiskeordningen;

I mangel på strukturordninger under 11 meter mener Øksnes Venstre at samfiskeordningen har vært SVÆRT VIKTIG for økonomien i såvel denne flåten som i fiskeindustrien.

Øksnes Venstre henstiller derfor Fiskeriministeren om en TREÅRS FORLENGELSE av samfiskeordningen i påvente av kompenserende ordninger.

Grunnsystemet;

Øksnes Venstre er positive til at fordelingen foreslås å ligge fast samt at alle får tildelt faste kvotefaktorer. Øksnes Venstre mener at en overgang til et system med fiskeritillatelser er en forbedring i forhold til dagens ordning.

Nye muligheter for kvoteutveksling der fartøy innbyrdes kan bytte kvoter, og der partene selv bestemmer bytteforholdet er bra.

Øksnes Venstre er enige med Øksnes Fiskarlag om at resultatene fra arbeidet som er gjort for å avdekke avvik mellom kvotefaktor og tildelt kvantum i de ulike gruppene i Finnmarks modellen, må legges til grunn for fremtidig fordeling mellom gruppene i modellen.

Rekruttering;

Øksnes Venstre berømmer Fiskeriministeren for å ha foreslått en tjenlig ordning for rekrutteringskvote med kvotetillegg for fiskere under 30 år i åpen gruppe.

Gruppeinndeling etter faktisk lengde;

Øksnes Venstre er skeptisk til å endre dagens gruppeinndeling fra hjemmelslengde til faktisk lengde. Det vil kunne få dramatiske konsekvenser for enkelte rederi som i utgangspunktet har små grunnkvoter.

Det er grunnkvotens størrelse som er bestemmende for totalt antall faktorer et fartøy kan ha på ulike fiskeslag. For disse rederiene er forslaget ei forverring isteden for ei forenkling.

Strukturordningen;

Det er bred enighet i næringen om at hjemfalte strukturkvoter skal tilbake til gruppene. Forslaget i stortingsmeldingen bryter med forutsetningene fiskerne har handlet etter og stolt på når de har gjort sine disposisjoner. Øksnes Venstre aksepterer ikke at spillereglene endres midt i spillet. Det er med stor grad av undring vi registrerer at ingen fisk vil tilfalle gruppene, men at alt vil inngå i fellesskapets kvotebeholdning.

Struktureringen som er gjennomført har vært viktig og riktig, men den har også bygd opp en betydelig gjeldsgrad i næringen. At det legges opp til endringer i kvotesystemet som bidrar til ytterligere kostnader i tillegg til det man har tatt, vil etter Øksnes Venstre sin mening bli for belastende for næringen.

Kvotebank;

Øksnes Venstre er svært skeptisk til forslaget om å opprette Statens kvotebank. Tanken om at faktorer fra konvertering, avkortning og inndratte strukturkvoter skal legges inn i en kvotebank for deretter og auksjoneres ut til gruppen igjen virker lite gjennomtenkt.

Vi står vi i fare for å oppnå tilsvarende system som på Island. Prisen på auksjonsvolumet blir så høy at man sitter igjen med et nullspill for næringen. Det gir redusert fornyingsevne og utvikling i flåteleddet. Videre er det uklart hvilke vilkår som eventuelt blir tillagt disse kvotene.

Øksnes Venstre sier NEI til den foreslåtte kvotebanken.

Trålstigen;

For de fleste bestander ligger fordelingen på grupper fast fra år til år, mens det for noen bestander er fremforhandlet fordelingsnøkler som varierer med totalkvotens størrelse. Dette gjelder bl.a. trålstigen for torsk.

Trålstigen innebærer at når totalkvoten av torsk er lav får trålerne 27 % av kvoten, stigende til 33 % på høye kvotenivå.

Øksnes Venstre vil peke på at trålstigen i snart 30 år har skapt ro og harmoni i flåteleddet og nye innretninger er unødvendig.

Landsdelsbindinger;

Landsdelsbindingene i fiske etter torsk må fortsatt gjelde i strukturkvoteordningen. Ulik struktureringsgrad mellom f.eks. Nord-Norge og Sør-Norge må ikke medføre overføring mellom regionene, utover avkortingen på 20 % som blir fordelt flatt på fartøygruppene.