Eirik Røsvik, Folkebladet

- Dette er vanskelig å ta innover seg, sier Salangen-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) til VG. Hun er svært kritisk til regjeringens nye skatt for oppdrettsnæringen og kaller det en farlig vei å gå.

Den nye skattepakken skal dra inn 33 milliarder. Grunnrenteskatten på oppdrett skal ta inn mellom 3,65–3,8 milliarder av disse.

– Dette skader det norske samfunnet og kystkommunene. Det er dårlig nytt for lokalsamfunnet. Staten putter sugerøret inn i våre lokale ressurser, sier hun kort tid etter Vedums pressekonferanse.

– Feil

Prestbakmo har argumentert mot den nye lakseskatten i flere omganger – og har tidligere fått gjennomslag i diskusjonene om Senterpartiets partiprogram.

Hun har det familieeide oppdrettsselskapet Salaks AS i sin kommune.

– Jeg synes det var feil i går og jeg synes det er feil i dag. De andre som betaler grunnrenteskatt henter opp ressurser som ikke koster noe å lage, som vann i fossen til kraft eller olje som ligger under bakken, sier Prestbakmo og legger til:

– Det er ikke det samme med laks. Den koster det penger å produsere. Det er ikke sånn at de henter en ubearbeidd naturressurs opp fra fjordene, sier hun.

Skader distriktene

På Vårt Lands siste meningsmåling fikk Senterpartiet bare 3,9 prosents oppslutning og havnet under sperregrensen. Om knapt ett år er det lokalvalg.

Prestbakmo sier at hun er mer bekymret for lokalsamfunnet enn partiet.

– Vi bruker mye ressurser, både menneskelig og økonomisk, på å tilrettelegge for lokalt næringsliv. Skatten vil først ramme bedriften, men så vil det raskt treffe lokalsamfunnet, sier hun.

Hun viser til at Salaks har 130 arbeidsplasser og bidrar i lokalsamfunnet.

– Dette fører til mindre investeringskraft i Distrikts-Norge. Det gir færre prosjekter til regionalt og lokalt næringsliv, noe som særlig rammer leverandørindustrien, legger hun til.

Prestbakmo sier at det nye skatteregimet rammer familiebedrifter hardt, fordi de ikke kan flytte ut på samme måte som superrike.

Hun advarer mot at utflagginger og at lokale eiere selger seg ut til store børsnoterte selskaper.

– Noen av de aller rikeste i Norge har tjent pengene sine på lakseoppdrett. Er det ikke rettferdig at de bidrar mer?

– Gustav Witzøe er ikke havbruksnæringen. Dette treffer Odd, Line, Fred, Børge og Tor her ute i distriktet, sier Prestbakmo.

Hun minner om at grunnrenteskatten kommer på toppen av nye endringer i formuesskatten.

Fra i år må nemlig eiere av oppdrettskonsesjoner som ble skaffet før 1998 for første gang betale formuesskatt ut fra markedsverdien av disse, slik eiere av nyere konsesjoner eller de som er børsnoterte allerede må

Liten tro på endring

– Jeg ser at de nye skattene er lansert med brask og bram. Jeg forstår at jeg ikke kan flytte fjell, men jeg er god til å bære stein, sier hun til VG.

Hun sier at hun ser spede forslag fra regjeringen for å skjerme mindre produsenter – og peker på bunnfradraget på 4000–5000 tonn.

– Det er lurt å ta en titt til på dette. Dette er nok en skattebelastning på distriktsnæringslivet. Forutsetningen for at jeg skal være positiv til grunnrenteskatten, er at endringene i formuesskatten fjernes. Nå rammes de lokale oppdrettseierne dobbelt, sier hun.