I tillegg vil det i mange tilfeller være stor transport av lus mellom oppdrettsanleggene i fjorden, og en betydelig andel av luselarvene kan havne innenfor grensen til den nasjonale laksefjorden, skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel om det nye resultatet.

Brukte egen lusemodell

Resultatene kommer fram i et forsøk der Havforskningsinstituttet sin lusemodell ble brukt for å undersøke hvordan lus fra oppdrettsanlegg fraktes rundt med strømmen i Altafjorden, og er nylig publisert i ICES Journal of Marine Science.

– Modellen beregner hvordan strøm, saltinnhold og temperatur varierer i fjorden fra time til time. I forsøket brukte vi modellen til å undersøke hvordan strømmene transporterer lakselus mellom oppdrettsanlegg i Altafjorden, sier Jofrid Skardhamar som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Plassering har stor betydning

Resultatene viser at noen anlegg er mer sentrale smittekilder enn andre. De viser tydelig at i tillegg til mengde lus, er både anleggene sin plassering i forhold til hverandre og strømforholdene i fjorden avgjørende for hvor stor sjanse det er for at lus smitter mellom anleggene. Ved å ta hensyn til dette når oppdrettsanlegg skal lokaliseres, kan sjansen for smitte mellom anlegg og den vernede innerste delen av Altafjorden minimeres.