‒ Selv om det nå er vist at skrei og kysttorsk er samme art, er det viktig å opprettholde gjeldende praksis med uavhengig forvaltning for å bevare de unike, genetiske ressursene som hver av dem representerer, sier professor Øivind Andersen til NTB Info.

80 år med forskning

Genetiske forskjeller mellom skrei og kysttorsk har vært forklart med at de ikke krysser seg med hverandre. Men det er feil.

De genetiske ulikhetene og forskjellene i adferd mellom kysttorsk og skrei har vært et mysterium siden undersøkelser av de to startet på 1930-tallet.

Skrei betegner den vandrende Atlanterhavstorsken, mens kysttorsk består av stedbundne bestander langs norskekysten.

Klare forskjeller

Kromosomforskjellen mellom skrei og kysttorsk forhindrer at de utveksler genetisk materiale i det reverserte området når de parrer seg med hverandre. Gjennom millioner av år har de nedarvet ulike varianter av flere hundre gener som har gitt dem spesielle egenskaper. Skreien synes å ha større svømmeblærekapasitet og muskelstyrke enn kysttorsken, noe som er avgjørende for å kunne gjennomføre de lange gyte- og næringsvandringene på store dyp.

Skreien foretar lange nærings- og gytevandringer på store dyp ned til 500 meter, i motsetning til kysttorsken som generelt ikke finnes på større dyp enn 150 meter. Denne forskjellen i adferd ses allerede på yngelstadiet når torsken søker ned mot bunnen i nord-norske fjorder etter at egg og larver har drevet nordover med havstrømmene.

Søker dypere vann

Mens yngel av skrei søker ned på dypt vann, slår kysttorsk-yngelen seg ned på grunt vann.

Skreien vandrer videre til oppvekstområdet i Barentshavet på jakt etter lodde som har sin utbredelse her. Det er ukjent hvorfor kysttorsken ikke foretar samme næringsvandringer eller om den ikke overlever i disse kalde farvann.

Du kan lese mer på Nofimas hjemmeside her.