Norge har historisk sett fisket mye makrellstørje, men står i dag ovenfor utfordringer knyttet til fangsteffektivitet og lønnsomhet. Kvaliteten på fisken som fanges gjennom tradisjonell fangst, ineffektive avlivningsmetoder og sesongbetont marked har ført til lave råstoffpriser og begrenset deltakelse i fiskeriet.

Levendelagring av makrellstørje kan være en mulig løsning på denne utfordrende situasjonen. Levendelagring tillater kontrollert avlivning av fisken og muliggjør dermed tilførsel av størje i markedet i tråd med dagens krav om kvalitet og fiskevelferd.

Pilotprosjekt

I 2020 startet et pilotprosjekt på levendelagring av makrellstørje med mål om å teste og utvikle metodikk og danne grunnlag for et fremtidig regelverk på levendelagring i Norge.

Gjennom prosjektet er det identifisert flere utfordringer som må løses i de ulike fasene av en fangst- og levendelagringsoperasjon. Disse utfordringene er hovedsakelig relatert til:

- Identifisering av fisk og fangstkontroll

- Forbedre presisjonen til aktivistiske overvåkningssystemer som brukes for å oppdage og telle størjer.

- Utvikle et pålitelig ROV (fjernstyrt undervannsfartøy) for optiske observasjoner og utstyr og fangst.

- Sikre infrastruktur og tilgjengelighet på fartøy for å kunne håndtere større fangster.

Fangst

- Optimalisere størrelse og plassering av småmaskede panel i noten, samt fløytene over denne.

- Generell forbedring av fangsteffektiviteten, spesielt sent i sesongen når størjen har høyere fettinnhold, men opptrer samlet og med mer uforutsigbar adferd.

Overføring

- Utvikle et pålitelig kamerasystem og optimalisere plasseringen for å sikre overholdelse av ICCATs regler for størjeoverføring

- Gjennomføre et redesign av overføringskanalen for å forbedre visualisering og øke overføringshastigheten.

- Bruke dykkerstyrte stereokamerasystemer for å forbedre estimeringsprosedyrer for biomasse.

Fiskevelferd og kvalitet

- Utvikle protokoller for overvåking av velferd og kvalitet gjennom hele verdikjeden.

- Utvikle metoder for avliving med lavt stressnivå som fremmer god velferd og kvalitet, for eksempel dykkerstyrte elektriske eller eksplosive harpunmetoder.

- Utvikle kjøleprotokoller for å bevare størjen før levering og sikre at størjeleveransene oppfyller markedets krav til kvalitet.

Levendelagring

- Finne optimal størrelse og maskevidde på lagringsmerden.

- Forbedre leveringslogistikken (f.eks. med flere mottakspunkter langs kysten og spesialiserte overførings- /transportfartøy).

- Fastsette behovet for fôring for å opprettholde størjens kroppsvekt.

- Definere grensene for fôring og temperatur for størje, samt andre utfordringer knyttet til levendelagring.

Norge har fremforhandlet en resolusjon i ICCAT (Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk). I resolusjonen fremgår det hvilke krav og forpliktelser som gjelder ved gjennomføringen av pilotprosjektet på levendelagring i Norge.

Innen 2027 må Norge ha utarbeidet en fullstendig rapport med funnene fra pilotprosjektet. Rapporten skal legges frem for vitenskapskomiteen i ICCAT, med sikte på å etablere et endelig regelverk for levendelagring i norske farvann.

Følgende kriterier gjelder for tildeling av kvoten:

- Kvoten som er avsatt skal benyttes til fangst av makrellstørje, overføring i transportmerd og videre overføring til stasjonær merd, i tråd med gjeldende best kjente praksis. Planlagte større avvik fra best kjente praksis må beskrives i søknad.

- Søker må ha erfaring med låssetting av pelagiske arter.

- Søker må ha deltatt og fanget makrellstørje med not siden fisket startet opp igjen i 2014.

- Søker skal benytte seg av undervannskamera i overføringen fra not til transportmerd for å dokumentere åpning/stenging av kanal samt antall fisk overført. I overføring fra transportmerd til lagringsmerd må det benyttes stereokamera for lengde- vekt estimering.

- Bruk av transportmerd må kunne foregå i henhold til spesifikasjoner fra HI.

- Fisken må levendelagres i lagringsmerd for restitusjon før avlivning. Ved uforutsett hendelse (f.eks dårlig vær, avstand til lagringsmerd, dødelighet etc) kan låssetting i transportmerd uten overføring til lagringsmerd gjennomføres. Lagringen må foregå i minimum ett døgn før slakt.

- Søker må legge frem avlivningsmetode(r) som er tenkt benyttet i forsøket og best ivaretar fiskens velferd og kvalitet.

Følgende krav stilles til fartøyene som skal benyttes i forsøket.

- Fiskefartøyet som skal benyttes må ha kapasitet for to observatører fra HI/Fiskeridirektoratet.

- Fartøyet må også ha lugarkapasitet til en regional observatør fra ICCAT.

- Alle fartøyene tilknyttet forsøket må være meldt inn til Fiskeridirektoratet før fredag 7. juni. Dette kommer av at alle fartøy som er involvert i fangstoperasjon av makrellstørje må rapporteres inn til ICCAT innen 10. juni.

Resultatet av forsøket skal rapporteres til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet senest to uker etter forsøket er avsluttet.