Avhengig av størrelsen på elva, brukes det ulike metoder for fangst, melder Miljødirektoratet i en pressemelding.
- Vi leter fortsatt etter gode løsninger for de største vasdragene. Det omfatter blant annet Tana og Alta i Finnmark og flere elver i Troms, som for eksempel Reisa, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet tar nå i bruk erfaringer fra tidligere arbeid med fiskesperrer, fra elva Driva og Telemarksvassdraget. Her ble en tverrfaglig ekspertgruppe etablert allerede i 2017. Deres kunnskap om fiskebiologi og vassdragsteknikk skal brukes til å utvikle metoder for fiskesperrer i de største elvene.
- Fangsten må skje på en skånsom måte, uten å skade fiskeartene som naturlig hører hjemme i elvene. Vi håper å finne gode løsninger i løpet av 2022, slik at vi kan sette inn nødvendige tiltak for å hindre stor oppgang i elvene av stillehavslaks som er ventet sommeren 2023, sier miljødirektøren.
I de minste vassdragene fungerer enkle og billige feller godt. I middels store vassdrag egner det seg bedre med spilefeller i stål eller flyteristfeller. Dette har Miljødirektoratet sin kompetansegruppe for tiltak mot stillehavslaks slått fast. Arbeidet har foregått i tett dialog med lokale fiskerettshavere, slik at tiltakene tilpasses lokale forhold og muligheter.
Stillehavslaks - en trussel
Stillehavslaks er en fremmed fiskeart som er uønsket i norsk natur. Den er en trussel mot våre naturlige fiskebestander og annet naturmangfold.
Store mengder død stillehavslaks påvirker vannkvaliteten i vassdragene. Det har skjedd en kraftig økning i mengden stillehavslaks som gyter i norske vassdrag siden 2015.
I 2021 ble over 100 000 individer fanget gjennom utfisking i elvene. Stillehavslaksen har en toårig livssyklus og neste store invasjon er ventet i 2023.
Stillehavslaksen hører hjemme i elver som munner ut i Stillehavet, og har spredd seg til Norge etter utsettinger i Nordvest-Russland.