Arne Pedersen viser til fiskeridepartementets utsagn om at de har sendt ut brev til næringen og bedt om innspill om leveringsplikten.

- I Kystfiskarlaget kan vi ikke se at slikt brev er kommet og ber om at brevet distribueres bredere til de berørte partene, sier Pedersen.

Berører mange

I sitt krav om innsigelsesrett framholder Arne Pedersen at leveringsplikten berører langt flere en kun trålerrederier med leveringsplikt.

- Den berører i høyeste grad blant annet sysselsettingen i landindustrien. Leveringsplikten er et samfunnsanliggende som må være en del av offentligheten.

Kystfiskarlagets interesse i saken knyttes først og fremst til fremtidig mulighet for leveranser til landanlegg for kystflåten.

- Vi er sterkt urolig for at en sentralisering av leveringspliktige trålleveranser fører til færre landingssteder for kystflåten. Kystfiskarlaget har hatt som et av sine argumenter mot strukturering i fiskeflåten at en fullført sentralisering i fiskeflåten til slutt må ramme selve bosettingen på kysten.

Trålstigen

Kystfiskarlagslederen viser også til at Fiskbåtredernes Forbund ber om full fritak for leveringsplikt. Det advarer han sterk i mot og mener er et krav blottet for samfunnsansvar. Samtidig tar han opp spørsmålet om trålstigen.

- Vi vil i tillegg peke på at det nok en gang er naturlig å reise spørsmålet om hvorfor den såkalte trålstigen må stå fast. Trålstigen har ingen berettigelse slik utviklingen i trålersegmentet har blitt. Kontinuerlig har trålermiljøet på forskjellig vis søkt å komme seg unna samfunnsplikten samtidig som de har tviholdt på trålerstigen.

Undergraver hensikten

I løpet av de siste årene har fiskeindustrien stadig blir mer avhengig av kystflåten. Pedersen mener det er derfor er nok et paradoks når myndighetene vil holde på en ordning som undergraver den opprinnelige hensikten.

- Myndigheten bør heller legge forholdene til rette for at en større andel av norsk fiskekvote går til kystflåten og på den måten sikre kystbefolkningen arbeid og inntekt.