Nofima har sjekket hva som er blitt gjort innenfor forsknings- og utviklingsarbeid for såkalte lite utnyttede marine ressurser (LUR-arter) de siste 10–15 årene. Etter år 2000 er det utarbeidet et 60-talls rapporter, der konkusjonene er overveidende positive for utnyttelsespotensialet. Resultatene står imidlertid ikke i forhold til konkusjonene.

Forskerne Oddrun Bjørklund og Edgar Henriksen i Nofima har på oppdrag fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) sett på årsakene til resultatene og foreslått strategier for framtidig satsing på LUR-arter, melder selskapet i en pressemelding.

Manglende interesse

Det har ikke vært enkelt å få norske fiskere til å satse på LUR-arter. Forskerne peker på to viktige forklaringer på dette:

Etter strukturering av fiskeflåten er det lite ledig kapasitet. Behovet for alternativ beskjeftigelse i kystflåten er tilnærmet borte.

De viktigste fiskebestandene er i meget god forfatning og kvotene er store. For viktige fiskeslag som sei og hyse er det manglende interesse i kystflåten for å fange de tildelte kvotene. I en slik situasjon vil det komme krav fra fiskerne om at LUR-arter eventuelt skal kunne høstes med like stor lønnsomhet som de tradisjonelle artene.

En rekke utfordringer

Veien fram mot lønnsomt fiske og produksjon av LUR-arter skaper en rekke utfordringer langs hele verdikjeden. Selv om ressursgrunnlaget i mange tilfeller kan være til stede, og det kan observeres høye priser i markedene, så har det vist seg vanskelig å få lønnsomhet i fiske, produksjon og distribusjon samtidig. Små fangstmengder og manglende forutsigbarhet i forsyningen gir ofte store utfordringer. For enkelte arter er det også betydelige utfordringer i forhold til mattrygghet.

- Vi vil derfor konkludere med at en eventuell videre satsing på ressursbasert næringsutvikling konserteres om de artene/kategoriene som synes å ha størst forretningspotensial. Da tenker vi spesielt på kråkeboller (Drøbak-kråkebollen) og flatfisk, forteller forskerne.

For artene maneter og kråkeboller kan det også være samfunnsøkonomiske gevinster i desimeringsfiske, med hensikt å redusere mengden av en art. Men et eventuelt desimeringsfiske må i så fall være tuftet på godt dokumenterte undersøkelser som viser at dette vil ha positive effekter på økosystemet generelt, og/eller på kommersielt viktige næringskjeder spesielt.

- En slik dokumentasjon foreligger imidlertid ikke. Vi anbefaler at det gjennomføres utredninger for å få brakt på det rene om dette er praktisk mulig og samfunnsøkonomisk rasjonelt, konkluderer Henriksen og Bjørklund.