Volumøkningen i forhold til året før er fire prosent, mens verdien har økt med fem prosent. Til sammenligning er verdien av sjømateksporten i fjor 4,7 milliarder høyere enn i 2017.
I volum er det fangstsiden som leverer mest, med 1,6 millioner tonn fisk og skalldyr. Sild og makrell er de største artene i volum, mens torsken er den som skaper størst verdi. Fangst blir likevel grundig slått av oppdrett på verdi. Selv om fangstnæringene står for nær 60 prosent av volumet, utgjør den samlede eksportverdien 28 milliarder kroner.
Til sammenligning står oppdrettsnæringa for en eksportverdi på 71 milliarder, på et volum som utgjør 1,1 millioner tonn. Havbruksnæringa økte både sitt volum og sin verdi med 5 prosent, noe som utgjør en fremgang på 3,4 milliarder kroner i forhold til 2017.
Fangstnæringene økte volumet med 2 prosent og verdien med 4 prosent, noe som utgjør en økning på 1,2 milliarder kroner i forhold til 2017.
- Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliarder-grensen har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport. Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet, sier en fornøyd Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
- Nok en gang er det satt ny rekord for norsk sjømateksport. Det har vi all grunn til å være stolte av. Dette er gode og viktige nyheter for norsk økonomi. Sjømatnæringen bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik.